Overvekt

Europeisk klinikk 24/7 Konsulter med en lege

Forhøyet BMI som indikator på overvekt

Overvekt defineres som ethvert avvik fra normalvekt som er forbundet med en opphopning av fett i kroppen. Normalvekt defineres som en BMI mellom 18,5 og 24,9 kg/m². Denne indeksen, sammen med normalverdiene og avvikene fra disse, er godkjent av Verdens helseorganisasjon (WHO) og brukes i medisinen.

Generelt sett regnes alle med et BMI på 25 kg/m² eller høyere som overvektige. Medisinsk sett defineres overvekt som et BMI på 25–29,9 kg/m². Alt over dette regnes som fedme. I motsetning til overvekt er fedme en sykdom som krever umiddelbar behandling.

Muskelmasse tas imidlertid ikke med i beregningen av BMI, så små avvik fra normen betyr ikke nødvendigvis at man må gå ned i vekt. Den optimale vekten for en høyde på 180 cm er 79–81 kg. Det er klart at ingen algoritme kan ta hensyn til individuelle tilfeller.

Generelt sett har overvekt, inkludert fedme, en ekstremt negativ effekt på helsen. Å ignorere dette problemet kan føre til:

fortsatt vektøkning
økt kolesterolnivå i blodet, som kan føre til åreforkalkning, hjerteinfarkt, hjerneslag og nyrefunksjonssvikt.
risiko for å utvikle type 2-diabetes
økt risiko for kreft
leddproblemer
psykologiske problemer

Selv personer som er overvektige, men ikke fete, bør vurdere disse risikoene. For det første skjer vektøkning umerkelig. For det andre er listen over risikoer for BMI på 27 og 37 lik. De viktigste forskjellene ligger i alvorlighetsgraden og sannsynligheten for følgesykdommer. Hvis BMI-en din er nær 30 kg/m² (pre-fedme), bør du umiddelbart ta skritt for å gå ned i vekt.

Overvekt (med BMI på 25–29,9 kg/m²) er vanligvis ikke en grunn til å ta medisiner. For å overvinne det må du endre spisevanene dine, redusere det daglige kaloriinntaket og øke den fysiske aktiviteten. Det kan imidlertid være unntak hvis en person utvikler komorbiditeter på grunn av overvekt. I slike tilfeller kan en lege forskrive spesielle medisiner for å fremskynde vekttapet og bidra til å bekjempe vektrelaterte sykdommer.

Overvektproblemet i Norge

Mer enn halvparten av befolkningen i Norge er overvektig. Dette er en global trend. Bare 23 % av menn i alderen 40–49 år har en sunn vekt. Norske kvinner har generelt sunnere vekt. Omtrent halvparten av kvinnene i samme aldersgruppe har et BMI under 25 kg/m². På den positive siden har Norge, til tross for problemene knyttet til overvekt, en betydelig lavere andel overvektige (om lag 15 %). Dette er en av de laveste forekomsten i Europa.

Folkehelseinstituttet har identifisert et interessant mønster: Andelen overvektige blant innvandrere er betydelig høyere enn blant den innfødte norske befolkningen. I tillegg er det flere mennesker med sunn vekt i byene og flere mennesker med høyt BMI i landlige områder, spesielt i nord.

Norges høye økonomiske utviklingsnivå gjør at landet fortsatt er et av de mest veltrente i Europa. Trenden de siste 30 årene har imidlertid vært negativ. Befolkningen fortsetter å legge på seg, om enn ikke like raskt som i mange andre land. Dette problemet kan ikke ignoreres, gitt at omtrent 7 % av dødsfallene i Norge allerede er knyttet til for høyt BMI.[1]

Overvekt hos barn: statistikk og problemer

Et overvektig barn er en potensiell overvektig voksen. I Norge anses situasjonen med overvekt blant barn å være under kontroll og stabil. Selv om det fortsatt er ganske mange skolebarn som er overvektige, har antallet ikke endret seg i forhold til barn med normal vekt de siste 10 årene. Dette har i stor grad blitt mulig gjennom aktivt arbeid for en sunn livsstil og positive endringer i skolematsystemet. Omtrent 13 % av jenter og 11 % av gutter i ungdomsskolealder er overvektige.[1]

BMI-indikatorer brukes også til å avgjøre om et barns vekt er normal. Imidlertid er kategoriseringen som er godkjent av WHO for voksne, ikke egnet for dette formålet. Det finnes spesielle prosenttabeller som definerer normale vekt-til-høyde-forhold for ulike aldre.

Her er et eksempel på normale BMI-verdier for barn (5–85 percentiler):

10-årig gutt – 14,1–18,6
10 år gammel jente – 13,9 – 19,1
15 år gammel gutt – 16,5 – 22,8
15 år gammel jente – 16,5 – 23,7 [2]

Dette er omtrentlige tall. På grunn av mulige forskjeller i utviklingshastigheten til hvert barn, bør en lege avgjøre om vekten er normal etter en personlig undersøkelse.

Overvekt og lymfødem: årsak eller konsekvens?

Lymfødem er en lidelse i lymfesystemet som kjennetegnes ved overdreven opphopning av lymfe i lemmer, noe som fører til unormal fettlagring. Overvekt er et symptom på denne sykdommen, men kan også utløse den.

De fleste pasienter med denne tilstanden er kvinner som har gjennomgått behandling for brystkreft. Studier har vist at jo tyngre en kvinne er, desto større er sannsynligheten for at hun utvikler lymfødem.[3]

Forskning har også vist at personer som aldri har hatt kreft eller fjernet lymfeknuter, også kan være i risikosonen. Dette gjelder personer som lider av sykelig overvekt. Sannsynligheten for lymfedysfunksjon er svært høy hos disse personene.

Imidlertid trenger ikke alle overvektige personer å være bekymret. Det antas at små variasjoner i BMI ikke har noen betydelig innvirkning på lymfesystemets funksjon. Det kritiske punktet er en BMI på 53 kg/m², noe som er uvanlig.[3]

Hvis du har tegn på lymfødem, er det viktig å opprettholde et sunt kosthold og trene regelmessig. Du bør imidlertid oppsøke lege for mer spesialisert hjelp. I avanserte tilfeller kan fettansamlinger kun fjernes kirurgisk.

Vektproblemer hos pasienter med cøliaki

Cøliaki er en genetisk glutenintoleranse som forårsaker irritasjon i tynntarmen (immunsystemet angriper slimhinnen i tynntarmen hvis gluten er til stede). Tilstanden er vanligvis preget av normal eller til og med lav vekt. Det finnes imidlertid tilfeller hvor aktiv vektøkning oppstår etter at man har startet med glutenfri diett. Hvis denne prosessen ikke kontrolleres, er det stor risiko for å bli overvektig.

For å unngå vektøkning ved cøliaki, bør du:

gå regelmessig til legen
kontrollere porsjonsstørrelsene
unngå glutenfrie matvarer med høyt fett- og sukkerinnhold
holde deg fysisk aktiv [4]

Sammenhengen mellom overvekt og PCOS

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en hormonell lidelse som forårsaker alvorlige metaboliske problemer. Kvinner med denne diagnosen har nedsatt funksjon i eggstokkene, bukspyttkjertelen, binyrene og andre organer som er ansvarlige for metabolisme og hormonbalansen.

De aller fleste pasienter med denne diagnosen er overvektige. Det er vanskelig å opprettholde en normal vekt uten ekstra innsats. Det er nødvendig å følge en streng diett og få tilstrekkelig behandling. Samtidig vil ikke innsatsen for å gå ned i vekt være forgjeves. Det er fastslått at en vekttap på 5 % fører til betydelige metabolske forbedringer.[5]

For øvrig har kvinner som er overvektige mye høyere risiko for å utvikle PMS enn kvinner som ikke er overvektige. Hvis du har en genetisk predisposisjon for denne sykdommen, er det ekstremt viktig å opprettholde en normal vekt. Dette vil øke sjansene dine for å leve et liv uten PMS betydelig.

Kilder:

Overvekt​