
Fedme
Hva er fedme? Definisjon, diagnose, risiko
Fedme er en sykdom som er inkludert i den internasjonale klassifiseringen av sykdommer godkjent av Verdens helseorganisasjon (WHO). Den er preget av overdreven fettakkumulering i menneskekroppen, noe som kan være helseskadelig. [1]
For å avgjøre om en person er overvektig, brukes vanligvis kroppsmasseindeksen (BMI), som viser forholdet mellom vekt og høyde. Hvis denne indeksen er 30 kg/m2 eller høyere, regnes personen som overvektig.
Fedme deles vanligvis inn i tre alvorlighetsgrader:
- 1. grad – BMI 30–34,9 kg/m2
- 2. grad – BMI 35–39,9 kg/m2
- 3. grad – BMI 40+ kg/m2
Selv om BMI kan være unøyaktig, er slike tilfeller svært sjeldne. Dette kan for eksempel gjelde idrettsutøvere med høy muskelmasse. Eventuelle nødvendige justeringer av de innhentede dataene er vanligvis synlige med det blotte øye.
Ytterligere metoder for å bestemme fedme hos mennesker inkluderer måling av forholdet mellom midjeomkrets og høyde og kroppsfettssammensetning. I tillegg til tilstedeværelsen av overflødige fettdepoter, gjør disse metodene det mulig å indirekte vurdere muskeltonus og tilstedeværelsen av helseforstyrrelser, for eksempel sykdommer i fordøyelsessystemet.
Fedme er farlig for helsen og livet fordi det kan forårsake:
- type 2 diabetes
- hjerte- og karsykdommer (inkludert dødelige, som hjerteinfarkt og hjerneslag)
- leddsykdommer
- kreft (spesielt i organer som er involvert i fordøyelsen)
- søvnapné
- erektil dysfunksjon hos menn
- psykiske lidelser
Fedme i Norge (statistikk og perspektiver)
Økningen i antall overvektige er ikke et norsk problem, men et globalt problem. Til tross for kulturelle, gastronomiske, klimatiske og miljømessige forskjeller mellom landene rundt om i verden, speiler statistikken over fedme og overvekt i Norge nesten helt det globale gjennomsnittet. Ifølge Folkehelseinstituttet er omtrent 26 % av voksne i Norge overvektige (BMI 30+), ikke inkludert de som bare er overvektige.[2] Det er ingen tegn til at situasjonen vil forbedre seg vesentlig i nær fremtid.
Ut fra publiserte statistikker er fedme hovedsakelig karakteristisk for personer over 40 år. I en alder av 17 år har 25 % av guttene og 21 % av jentene et BMI over 25 kg/m2.[2] Dette indikerer indirekte at kritiske endringer i kosthold og livsstil skjer i voksen alder. Problemet med overvekt hos barn kan imidlertid ikke ignoreres, da antallet overvektige mindreårige har økt betydelig de siste 10 årene (fra 15 % til 17 %).[3] Selv relativ stabilitet bør ikke være misvisende. Fedme i barndommen fører til store problemer i voksenlivet (fra utvikling av alvorlige sykdommer forbundet med overvekt til problemer med sosialisering).
Årsakene til det høye antallet personer med fedme er:
- en stillesittende livsstil (dominans av internett)
- dårlig kosthold (dominans av hurtigmat)
- Norges kalde klima (lave temperaturer bidrar til opphopning av ekstra fett)
- feiltolkning av kroppspositivitet (retten til å akseptere kroppen sin som den er, erstattes noen ganger av påstander om at fedme er normalt)
Problemet med fedme blant barn og voksne bør få større oppmerksomhet på nasjonalt nivå. Forverringen av folkehelsen fører til økt press på trygdesystemet, sosiale spenninger og redusert arbeidsproduktivitet. Den høye livskvaliteten og den lange levealderen i Norge gjør at disse problemene er mindre synlige, men det betyr ikke at de ikke eksisterer.
Overvekt og fedme: er det noen forskjell?
Ikke alle overvektige personer er overvektige, men alle overvektige personer er overvektige. Ethvert avvik fra normalvekt medfører ekstra helserisiko og kan begrense livskvaliteten i hverdagen. Imidlertid kan en person med BMI på 26-27 leve et sunt liv uten noen ledsagende sykdommer. Sjansen for at dette skjer med noen med et BMI over 30 er nær null. Derfor regnes fedme som en sykdom som krever medisinsk behandling (psykoterapi, kirurgi, medisinsk behandling osv.).
Kort konklusjon:
- overvekt er ikke en sykdom, men et problem som bør tas tak i for å forbedre helsen og beskytte deg mot fremtidige sykdommer
- fedme er en sykdom som kan føre til alvorlige helseproblemer
Interessant faktum: I noen tilfeller er det tillatt å bruke medisiner for å behandle overvekt. Dette er vanligvis indisert når BMI er mellom 27 og 29,9 og det foreligger sykdommer assosiert med overvekt. Disse tilstandene er relatert til at pasienten må iverksette umiddelbare tiltak for å gå ned i vekt for å unngå alvorlige konsekvenser assosiert med samtidig sykdommer. Hvis det ikke foreligger slike sykdommer, har pasienten nok tid til å korrigere vekten på egen hånd.
Tiltak mot fedme
I 2010 utviklet og vedtok Helsedirektoratet anbefalinger for forebygging, vurdering og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge.[4] Det ble lagt særlig vekt på behovet for forebyggende tiltak for å hindre at fedme sprer seg i befolkningen. Under dagens forhold er slike tiltak en mer rimelig prioritet enn etterfølgende behandling.
Forebyggende tiltak omfatter:
- regelmessig måling av barns høyde og vekt
- fremming av sunt kosthold
- støtte til dialog med foreldre
- undersøkelse av arvelige risikoer
- oppmuntring til fysisk aktivitet
Behandling av fedme består ifølge anbefalingene av:
- psykologisk støtte
- langvarig individuelt program for fysisk aktivitet
- kalorifattig kosthold
- medikamentell behandling (ekstreme tilfeller)
- bariatrisk kirurgi (ekstremt alvorlige tilfeller; BMI ikke mindre enn 35 kg/m2)
I 2017 ble den nasjonale handlingsplanen for bedre ernæring (2017–2021) vedtatt.[5] Målet var å forbedre helsen og forebygge ernæringsrelaterte sykdommer. Takket være denne planen har kostholdet i utdanningsinstitusjoner, sykehus og sykehjem blitt betydelig forbedret.
I 2023 godkjente Nordisk ministerråd kostholdsanbefalinger for nordiske land.[6] Disse inneholder ingen innovative løsninger på ernæringsområdet. Det anbefales å minimere inntaket av alkohol, bearbeidet kjøtt og mat med høyt salt- og fettinnhold. Det anbefales et plantebasert kosthold supplert med tilstrekkelige mengder fisk og nøtter.
Grunnlaget for bekjempelse av fedme i global medisinsk praksis er et kalorifattig kosthold og en aktiv livsstil. Noen ganger er det nødvendig med tilleggsbehandling i form av psykoterapi for å endre spisevaner. Medikamentell behandling og kirurgi anses alltid som ekstreme tiltak, som dessuten ikke erstatter kosthold og mosjon.
Klinikk for overvekt og fedme
Vekttapsterapi blir vanligvis overvåket av en allmennlege og krever ikke involvering av spesialister. Hvis medisinering vurderes for vektrelaterte tilstander, er det nødvendig å konsultere en spesialist og eventuelt en endokrinolog.
Overvekt krever mer seriøs behandling, så kvalifiserte endokrinologer og ernæringsfysiologer blir involvert. Siden det er ganske mange overvektige pasienter i Norge, finnes det spesialiserte klinikker som tilbyr vekttapstjenester under tilsyn av spesialister.
Dette betyr imidlertid ikke at det offentlige helsevesenet vil nekte å behandle fedme. Klinikken velger pasienter som ønsker raskere tilgang til medisinsk behandling og som ikke har økonomiske vanskeligheter, da slik behandling vanligvis ikke er billig.
Plastikkirurgiske klinikker må ikke forveksles med klinikker for behandling av fedme. Fjerning av fettdepoter av en plastikkirurg er en kosmetisk løsning som ikke har noe med behandling å gjøre.
Kilder:
- https://iris.who.int/bitstream/handle/10665/42330/WHO_TRS_894.pdf
- https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/overvekt-og-fedme/
- https://www.fhi.no/is/ncd/overvekt/ungdom/
- https://gclnk.com/b8yEer0H
- https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf
- https://pub.norden.org/nord2023-003/nord2023-003.pdf